Uranostraversen fra sør

05/09/2016 • Anbefalte, Høst, Jotunheimen, Sommer, Tinderangling, Topp • Views: 310

Uranostraversen fra sør byr på spennende eggtraversering, klyving og litt klatring.

Ganske nøyaktig ett år siden vi gikk normalveien opp på Uranostind, var vi tilbake etter å ha blitt inspirert av eggen opp haifinnen. Teltet ble satt omtrent nøyaktig samme plassen som sist, ovenfor brua ved Koldevannet. Eneste forskjellen var at i år var det midre av både snø og mygg.

uranostindtraversen-36.jpg

Vi hadde planer om en ganske så alpin start, men alarmklokken ble snoozet en time fra den varme soveposen. Vi hadde god tid uansett, men det var meldt skyer fra klokken 12.00, så planen var å toppe ut før det tyknet til som verst. Yr.no hadde tatt litt feil, for vi våknet opp til tåke. Noe som skulle vise seg å vare hele dagen. Mer eller mindre.

uranostindtraversen-34.jpg

Stien er kjent for oss – man følger merket T, som drar opp til høyre etter brua ved Koldedalen, i retning Uranostind. Vi dreide litt nordover etter den vassgåtte elven – og kom innpå en mindre sti enn hovedstien som går opp til Uranosbreen. Vi kom opp på ryggen litt ovenfor (nord) for «vippesteinen» – og derfra er veien lett. Det er bare å holde ryggen oppover. Vi holdt østsiden oppover, for det var fint å kikke ned på Uranosbreen og vannene, og de andre lagene som gikk i tau opp normalruta. Det var fortsatt tåkete, men den synes å lette litt i forhold til i morges, og vi fikk god utsikt med jevne mellomom før det tetnet til igjen. Slik skulle det være hele dagen, viste det seg.

uranostindtraversen-31.jpg

Opp mot den første toppen, Uranostinden S2 (2048m) smalner det litt til mot toppen. Ikke ekstremt utsatt akkurat, men vi tok på tau her og gikk på løpende sikringer over disse partiene. Fra S2 og ned er det enkelt, og morsom klyving opp til S2 (2037). Her bandt vi oss igjen inn i tauet over den kvasse eggen og et lite klatrepunkt på veien videre mot Uranostinden.

uranostindtraversen-28.jpg

Veivalget er ganske enkelt, og det er forholdsvist enkelt å finne stien med småsteiner som samler seg på de mest trafikkerte stedene. Det er uansett ikke så vanskelig å gå seg bort da man befinner seg som regel på en smal egg. Klatreopptakene et det morsomt å finne egne ruter på. Det gjelder bare å ha i bakhodet, at man går på løpende sikringer og derfor kan være lurt å legge slik at andremann ikke får en sinnsyk pendel dersom uhellet skulle være ute.

uranostindtraversen-11.jpg

uranostindtraversen-15.jpg

Jeg hører noen stemmer plutselig, og ser noen skygger over meg. Da skjønner jeg at dette må være toppen, og de jeg hører og ser er taulagene som har tatt normalveien. Vi pakker ned utstyret og tar oss en kjapp matbit før vi tar eggen forbi toppvarden og fortsetter nordryggen ned til innsteget på breen. Her er det på med tau og stegjern før vi tar fatt på denne turens siste kapittel på vei tilbake til teltet.

uranostindtraversen-13.jpg

uranostindtraversen-6.jpg uranostindtraversen-5.jpg uranostindtraversen-4.jpg uranostindtraversen-3.jpg uranostindtraversen-2.jpg uranostindtraversen-1.jpg

Tags: , , , ,